Jeg kjenner det på gikta...

Innlegget er opprinnelig fra 21.09.2014

Ja, det er noe man ofte hører de eldre si... Huff og huff, jeg kjenner det på gikta.. 

Og nå er det høst. Det kjenner jeg på gikta. 

Å leve med revmatisme er ikke alltid like lett. Denne helgen har det vært vondt. Hoftene mine er stive og vonde, og det er mye hevelser i kroppen. 

Nå er ikke dette ment å skulle være en syteblogg, men jeg vet at det er flere i samme båt. 

Det blir en ond sirkel.. 

Revmatisme -> vonde muskler/ledd -> lite bevegelse -> overvekt -> vonde muskler/ledd  

 

Jeg har selv erfart at trening gjør kroppen bedre. Det hjelper på "hverdagsplagene" og den verste stivheten forsvinner. Men ikke alle dager er like. Noen dager er veldig gode, mens andre dager er veldig dårlige. Nå er de dårlige. Da kan det heldigvis bare bli bedre.

 

Jeg gledet meg veldig til denne helgen.  I dag skulle jeg egentlig sykle med en venninde, men vonde hofter og regn ødela det. Senere på dagen skulle vi på familietreff på Skådalen sammen med flere av de vi går på tegnspråkkurs med. Det fikk vi ikke gjort fordi bilen (som var på verksted på tirsdag) ikke ville starte! Arg! 

 

Vi dro istedet ut på en liten Geocaching-utflukt i nærområdet. Frøya syntes det var spennende å gå på skattejakt og kroppen hadde godt av å få rørt seg bittelitt. 

Jeg er heldig og har en veldig fin familie. Det gjør sitt til at helgen har vært fin selvom ikke alt gikk slik som det først var tenkt. 

Krysser fingrene nå for en god uke. På lørdag er det Oslos bratteste! :-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

frufjelltun

frufjelltun

36, Sørum

Ung og glad frue i midten av 30-åra. Gift med en fantastisk flott mann. Mor til en gutt på 16, en jente på 4 og stemor til to på 18. Jobber som pedagogisk leder i barnehage samtidig som jeg går siste året på førskolelærerutdanningen. Jeg har et stort prosjekt: prosjekt feit til heit.

Kategorier

Arkiv

hits